Penger å tjene i vinterferien
Ingress-Artikkle:
Ønsker du en liten ekstrainntekt i vinter? - Lei ut hytta i vinterferien og tjen 10.000 raske, oppfordrer forbrukerøkonom i DNB, Silje Sandmæl.
Mange norske hytter står tomme i vinterferien, og halvparten av de som har egen hytte bruker den bare to til fire uker i året, ifølge en undersøkelse som Synovate har utført for DNB.
- Bruker du hytta jevnlig, kan du leie den ut for 10.000 kroner per år skattefritt. Men leieinntekter utover det skattlegges, sier forbrukerøkonom i DNB, Silje Sandmæl, i en pressemelding.
Dersom leieinntektene overstiger 10.000 kroner blir 85 prosent av det overskytende beløpet skattelagt. Dette regnes som kapitalinntekt og skattlegges med 28 prosent. Kostnader knyttet til utleien er fradragsberettiget, men vanlig vedlikehold av eiendommen får man ikke fradrag for.
Et regneeksempel:
|
Leieinnteker i løpet av året |
50 000 |
|
Resterende leieinntekter |
40 000 |
|
Skattepliktig leieinntekt |
34 000 |
|
Netto leieinntekter etter skatt |
40 480 |
-Bruker du derimot ikke hytta selv, men leier den ut mesteparten av året, skal hytta regnskapslignes. Da blir hele inntekten minus utgifter relatert til utleievirksomheten skattelagt med 28 prosent. Eksempler på utgifter som kan trekkes fra er vedlikehold, kommunale avgifter, forsikring, festeavgift, annonsering av hytta, eiendomsskatt, slitasje av møbler, reiser og eventuelt lys og varme hvis det er inkludert i leien, opplyser Sandmæl.
Produktnyheter
Ansvarlig redaktør: Pål Engeseth
For informasjon kontakt info@byggaktuelt.no
Utgiver: Byggfakta Docu AS, postboks 1024, 1510 Moss, Tlf: 69 91 24 00
Copyright 20©05 Byggfakta Docu AS.
Ansvarlig utgiver av dette nettsted, Byggfakta Docu, tar ikke ansvar for innholdet på eksterne lenker. Nettsteder og hjemmesider som ønsker å benytte seg av stoff publisert i Villafakta.no nettutgave, eller legge peker (lenke) direkte til den enkelte artikkel, må innhente tillatelse fra ansvarlig redaktør. Villafakta.no er redigert på uavhengig grunnlag, i henhold til de prinsipper som er nedfelt i Redaktørplakaten, og på norske mediers etiske normer slik de er uttrykt i Vær Varsom-plakaten og Tekstreklameplakaten. Ansvarlig redaktør står etisk og rettslig ansvarlig for det redigerte innhold, overfor medienes selvjustis (Pressens Faglige Utvalg) og overfor lov og domstol. Dersom noen reagerer på innholdet oppfordres de til å ta kontakt med ansvarlig redaktør.